Det er virkelig lenge siden siste innlegget mitt.
Jeg ønsker alle et riktig godt nytt år og håper alle har hatt en fin juletid.
En litenhilsen fra de siste som forlot stuene, da julepynten ble ryddet bort.
Det er virkelig lenge siden siste innlegget mitt.
Jeg ønsker alle et riktig godt nytt år og håper alle har hatt en fin juletid.
En litenhilsen fra de siste som forlot stuene, da julepynten ble ryddet bort.
Furukongler som ligger en natt i klor, kan bli veldig fine.
De blir lyse og er en fin kombinasjon med vanlig furukongler.
Jeg har prøvd en gang tidligere. Da la jeg konglene rett i klor. De lå der over natten, så måtte de ligge og tørke et par dager. Først da så jeg hvordan de ble. Denne fremgangsmåten ble jeg fortalt av en venninne.
Denne gangen søkte jeg på nettet for å se hvordan det var gjort. Der leste jeg at de skulle ligge litt i kaldt vann først, slik at de lukket seg før de ble lagt i klor.
Jeg prøvde det, men synes de ble finere ved å legge de rett i klor. Så jeg gjorde det også.
Jeg har gjenskapt noen barndomsminner.
Da jeg var veldig liten, så liten at jeg ikke kan huske tilbake, sydde min mor en tøydukke til meg. Jeg var veldig glad i denne dukken, som fikk navnet "Lilla" Den var "kjempestor" og den hadde det babytøyet som jeg var vokst i fra.
Jeg lekte så mye med den opp igjennom de første barneårene, at den ble litt fillete her og der. Den var med meg både inne og ute og måtte nok tåle mye. Min mor reparerte den, blant annet sydde hun nytt ansikt.
Jeg fikk veldig tidlig interesse for å sy, så etter hvert "fikset" jeg reperasjonene selv.
Da vi overtok huset etter mine foreldre, fant jeg Lilla på loftet. Hun var så slitt og entusiastisk reparert av ei lita jente, at jeg måtte bare ta vare på den.
Etter snart 60 år på loftet, har jeg laget en ny versjon av Lilla. Jeg har ryddet opp i gammelt baby/barnetøy etter egne barn, funnet en gammel koffert fra før jeg ble født og fylt den opp med "dukketøy".
Dette skal være noe barnebarn kan leke med hver gang de er på besøk!
Her jeg bor, har det vært mye vær i November.
Det har vært regn og vind!
Det har vært sol og nydelig - ikke så ofte.
Det har vært unormalt varmt.
I dag har det vært både nydelig og varmt, men for to dager siden hadde vi minusgrader for første gang i høst. Våknet til en fantastisk soloppgang, en liten snerk på vannet i dammen og det ble en nydelig dag.
Jeg måtte hente kamera og ta noen bilder fra området rundt dammen.
Naboer har vi ikke tett på oss her vi bor. Vi må gå nesten en kilometer for å komme til de nærmeste.
Sommerhalvåret derimot, har vi mange hyggelige naboer, da er det folk på alle hyttene rundt oss.
En oktoberkveld sto denne flotte Canna på trappa vår da vi kom hjem.
Hytte-eiere som stengte hytta for vinteren, ønsket at vi skulle overta denne planten.
Foreløpig står den i stua vår og blomstrer, men jeg håper at jeg skal klare å ta vare på knollen og
kanskje til og med får delt den slik at det blir blomst på både hytte-eieren og oss neste sommer.
I løpet av sommeren glemmer jeg ofte å ta inn blomster fra hagen. Nå når hagen er i ferd med å gå i dvale, er jeg mye mer opptatt av hva jeg kan ta inn.
I de siste ukene har det vært Montbresia, Kyss meg over hekken, Pyntekorg, Syrinhortensia og litt annet som har havnet i blomstervase.
På avstand ser rosene veldig fine ute ennå, men tror diss ble de siste som havner inne.
Ingen tvil - nå er høsten her.
Vi har ikke ikke hatt frostnetter ennå, men regn og regn......
Det er grått og trist ute. En del har vi fått inn i hus, men det er så mye mer jeg skulle ha gjort ute. Dessverre har skaden jeg fikk i kneet mitt i februar, en skadet minisk, blitt svært smertefull.
Dette hindrer meg veldig i alt som burde gjøres i hagen. Einar er snill og hjelper til så godt han kan, men alt som kan vente til neste vår, må bare stå.
En liten og kort hagetur i går med kamera, viser at noen planter fortsatt har noen blomster.
Høst er i likhet med andre årstider, en travel tid, derfor er det lenge siden jeg har tatt meg tid til å skrive noe på bloggen.
Endelig fikk vi leid en lift for å ta en liten malejobb som sto igjen fra tidligere.
Med en lift tilgjengelig, var det kjekt å få tatt noen tretopper.
Vi liker ikke høye trær som vokser tett på hus, så flere sypress og tuja ble lavere denne dagen.
Et bøketre rett foran inngangen vår fikk halvert høyde og skal nok ha en helt annen form heretter.