fredag 9. desember 2016

Hundre år på Skravestad.

Denne sommeren markerte vi at det er 100 år siden min farmor kjøpte huset og eiendommen vår.

I 1916 var dette et småbruk med mye dyrket mark og lite plen og hage. Det var ku, gris og høner her. Det ble dyrket poteter og alle slags grønnsaker også jordbær, solbær og rips. Vi hadde frukttrær av ulike slag. Mye av det som ble produsert gikk med i den daglige husholdningen, men det ble også solgt mye på torget, derfor var det også en god del blomsterplanter her, salg av planter på våren og avskårede blomster på sommer og høst. Med andre ord, god gammeldags torghandel.
Dette vokste jeg opp med og er en del av mange gode minner fra barndommen.
Torghandelen ble avviklet på begynnelsen av 60 tallet og etter hvert som mine foreldre ble eldre, gikk virksomheten mer over til en kjøkkenhage.

Vi er tredje generasjon som bor her. Det er nok min mann og jeg som har gjort de største endringene fra slik det opprinnelig var i 1916. Vi har bygget på huset og har lagt plen eller gressbakke på store arealer med tidligere dyrket mark. Vi har utvidet det som regnes som hage, men vi har prøvd å fortsette med frukt og bær - ikke like mye som før, men nok for vår husholdning. Vi prøver å fortsette med gamle tradisjoner på bearbeiding av frukt, bær og noen grønnsaker.



Min farmor var nok en sterk kvinne og fortjener en liten omtale.
Hun ble født på Sandsøy, en liten øy nord for Harstad i 1875. Hun var eldst av 11 søsken som vokste opp. Det er helt utrolig, men foreldrene sendte henne på skole slik at hun fikk en utdanning etter endt barneskole. Etter noen få år i yrkeslivet, fortsatte hun på kunst- og håndverkskolen i Oslo. Dette betydde at hun kom seg sørover og hadde et yrkesaktivt liv fram til 1916. Da hadde hun aleneansvar for et barn på 2 år (min far). Hun kjøpte stedet her vi bor. Den gangen var det et annet hus som sto her. Det huset brant ned etter 8 år og hun fikk bygget opp et nytt og større hus, som er det huset vi bor i nå.
For å skaffe en inntekt for seg og sin lille familie,  begynte hun som "selvstendig næringsdrivende" . Etter hvert ble det mange ulike inntektskilder.
Huset var stort nok til at hun fort kunne starte opp med pensjonat på sommerstid. Så tok hun imot personer, men bare en av gangen, som noen år senere ville bodd på institusjon. Hun huset også unge jenter som var blitt gravide eller "kommet i uløkka" som det ble sagt den gangen. For noen var det viktig å bo langt unna så ingen fikk vite at de hadde født et barn. I 1918 ble det født en gutt her som ble igjen her et par år. Da moren kom tilbake for å hente han 2 år senere og skulle levere  han på barnehjem, sa farmor: "Nei da er det bedre han blir her" - og nå hadde hun to barn å ta vare på.
Farmor hadde 10 yngre søsken nordpå, så det ble mange "tantebarn" etter hvert. For mange av disse var det attraktivt å komme seg sørover og da fikk de - alle som ønsket det - komme hit til sin tante/ min farmor.
Hun drev småbruket sitt og jeg er blitt fortalt at det i perioder var mange folk og mye liv og moro her. Farmor fikk nok god hjelp fra mange av de som bodde her. Det blir også fortalt at hun var meget bestemt og visste akkurat hvordan hun ville ha det.
Hun døde dessverre tre uker etter at jeg ble født, så jeg fikk aldri bli kjent med henne,.....

Farmor til høyre og min far i midten.
Jeg må bare tilføre enda litt mer om min farmor. Da huset brant, etter lynnedslag i tavla(sikringsskapet), fikk hun en av sine brødre sørover for å bygge opp nytt hus. Da huset sto ferdig hadde hun ikke råd til å kjøpe nye møbler, så da gikk hun på loppemarked. Mange av de møblene hun kjøpte, finnes fortsatt i huset vår - Hurra for det!  
      
 Det gamle huset brant i 1924, men låven og det lille bryggerhuset sto her i 1916 og vi vet ikke hvor gammelt det er.


 
Jeg må innrømme at jeg liker best vår og sommer, men vi koser oss selvfølgelig her på vinteren også.

 
Utsikten fra huset vårt tar jeg ofte bilder av, spesielt på høst og vinter med himmel som gløder ved soloppgang eller på kvelden ved solnedgang, men her er det vinter og midt på dagen.

 
Slik sees huset vårt fra vannet hvis man kommer inn med båt i det smale sundet. Og noen har fortalt meg at det var fra vannet farmor først hadde sett huset før hun kjøpte det.

 
Vi har vår egen lille plass og brygge nede på stranda. Her bruker nok vi mange flere timer enn våre forfedre både til å slappe av, men også på å klippe grass og å holde det pent.

 
100 års fest ble det i sommer!
Vi inviterte familie og venner på grillfest. Vi satte opp til sammen 3 telt og fikk stor plass under tak.
 

 
Juli 2016 viste seg fra sin gode side og feriegjesten kunne nyte, hage, utsikt og vær - både nede på stranda og ved hagedammen vår




Kjekt med overnattingsgjester som hjelper godt til i forberedelsene til den store festen.
 
 
De to eldste barnebarna bidro med å bake sjokoladekake som de pyntet med nonstopp og skrev "100". Klart det var stor stas å åpne denne kaka.
 

 
Dagen etter var festen over og mange gode hjelpere fikk teltene ned igjen, nesten litt vemodig og fjerne det fine festlokalet. 

 
Tilbake igjen til hverdagen hvor vi nyter høstdagene og utsikten fra huset! 
 
 
 Og utsikten fra brygga vår og utover sundet. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar