Høst i hagen

Slutten av september.

Snart kan vi vente oss de første frostnettene og mye må inn før den tid.

Jeg er i gang med å ta inn alle Pelargoniene mine, tror det kan være en ca 70 stykker.

Heldigvis står halvparten av dem i potter, slik at det bare er å klippe de ned og ta de inn i kjelleren.

Men aller først tar jeg en liten høstrunde før alle blomster blir tatt inn.

Først litt rundt gårdsplassen

Kjærlighetspelargonie med sin intense rødfarge, som ikke kommer fram på bildet

Plantet noen HEBE "green boys" som kan stå litt lenger når potten i bakgrunnen blir fjernet snart.

På trappen har alt bare voks seg stort i løpet av sommeren.

Den rosarøde Hortensiaen, ble etter hvert grønn og nå kommer rødfargen tilbake ytterst i kanten.

Så flytter jeg meg ned til dam-området.

Rundt epletreet skal det ryddes godt, tror ikke det blir Pelargonier der neste år.

Pyntekorg sådde jeg ikke i år, men det spiret så mange av seg selv at jeg bare flyttet de sammen i grupper. De blomstrer til frosten tar dem.

 Zinnia og Hibiskus har vokst seg sammen.

Zinnia blomstrer om kapp med klokkebusken som nå blomstrer for andre gang i år.

Nede i grønnsaksområde, er oppryddingen i gang.

Her blomstrer årets nysådde "rosa" riddersporer.

De ble BLÅ!?

Men ikke lik de blå jeg har fra før. Her forstår jeg ikke hva som har skjedd...??

Et lite blikk opp mot dam-området, med Pyntekorg og "Kyss meg over hekken"

 Montbretia må snart opp.

Gladiolus er allerede tatt opp.

Men ikke alle grønnsakene.

Ønsker alle  som besøker bloggen noen fine høstdager.

Ikke så mange høstfarger i naturen rundt oss ennå.

Innhøsting.

August og september er den store innhøstingstiden.

Grønnsakshagen er stappende full, frukttrær er klare for høsting, poteter og løk skal opp av jorda.

Travelt, men veldig hyggelig.

Løken har ligget til tørking siden august. Den må være godt tørket for å kunne holde hele vinteren.

Tomater er det i store mengder.

Spiser hele tiden.

Likevel mye til overs, derfor har jeg laget en tomatsaus.

Den fryses i små porsjoner og kan brukes til tomatsuppe, pizza og pasta.

I går laget jeg Squashmarmelade med ingefærrot, syltesukker og sitron/lime.

Den får en kraftig smak av ingefær og kan nok brukes både som tilbehør til forrett, hovedrett eller rett og slett til ost. Nydelig smak på den.

I går ble det en hel dag på kjøkkenet.

I tillegg til fikk jeg også fylt opp frysa med rundstykker og baguetter.

Greit å ha når det kommer besøk.

Noen gir seg aldri!

Kalenderen viser at vi er halvveis inn i høstens første måned.

Hagen viser tydelige tegn på at nå går det mot slutten av både blomstring

og hagearbeiderens interesse for å luke og stelle bedene.

Riddersporene klipper jeg ned etter den er avblomstret og visner.

Da kommer det nye friske skudd fra roten og nå er flere av riddersporene med nye blomster - ikke så mange og kraftige som de første, men utrolig koselig med en ekstrablomst.

Klokkebusken har det for vane å ha en liten etterblomstring nå på høsten. 

Disse små, på størrelse med Nattogdag, har greid å komme seg opp av bakken der det er en stund siden gressklipperen har vært. Det er nok etterkommere av noen stemor.

To roser i potte fikk jeg i februar 2018. De hadde så nydelig farge, at jeg ville gjerne ta vare på dem.

Gjennom tørkesommeren i fjor, ble de stående i pottene, delvis i skygge og fikk ingen "hedersplass".

etter en vinter til i kjelleren, ble de plantet ut i sommer.

Først nå blomstrer de igjen.

Denne lupinen har blitt klippet ned minst 3 ganger i sommer, men den gir seg ikke.

Jeg plukket en liten bukett med disse stae lupinene som aldri gir opp.

De står på området (bildet under) som jeg har fjernet bringebærkratt og lupiner ved å klippe det ned i hele sommer. 

Dette storkenebbet med den nydelige blåfargen har blomstret helt siden juni/juli

Han gir seg ikke denne karen heller, står som ei steinstøtte eller rettere sagt som en steinugle blant Zinnia, der den har som oppgave å skjule en boks med kontakter til utebelysning.

Hva har skjedd?

Plutselig er det gått nesten 3 uker siden jeg har skrevet noe her på bloggen.
Det føles som det er like lenge siden jeg har vært i hagen også.
Jeg har vært på samling med jentene fra lærerskolen i Stavanger, som inkluderte et besøk på Flor og Fjære og noen dager ekstra besøk hos en venninne.

Hjemme her har været vært ustabilt - av og på med regn.
Blomstene, spesielt alle pelargoniene, i hagen blir preget av alt regnet.
Innhøsting av grønsaker er i full gang.

Bygging av nytt drivhus/orangeri nede i hagen er i gang. Tiden flyr fort, så vi må jobbe på for å kunne ta det i bruk før kulde og frost kommer for alvor om en måneds tid.

Jeg har aldri vært på Flor og Fjære før. Det er et parkanlegg som er et flott syn med alle sine fargerike blomster. Morsomt å ha vært der. Jeg har sett mange bilder og innslag på tv, så jeg hadde noen forventninger om hvordan det ville være - og de ble innfridd.

Et år tilbake i tid.

Jeg orker ikke når busker og trær blir for store i hagen.

Vi har nok av kjempestor trær rundt oss på tre kanter, så vi trenger ikke ha det inne i hagen.

For nøyaktig et år siden, måtte jeg bare få bort en Sibirkornell som jeg måtte klippe både i bredde og høyde flere ganger i løpet av en sesong. Det som var mest skremmende var rota, Den var jeg redd skulle "sprenge" hele muren den sto på.

Slik ser det ut i dag - med pyntekorg som "venteblomster". 

Det kommer en Laurbærhegg opp midt bak krakken. Den hadde blitt helt nedtrykt av det svære beistet av en busk.

Slik så det ut i fjor i august med helt nyklippet Sibirkornell.

"Skrekk og gru", her er rota

Slik ser det ut i dag. 

Den spiralklippede tujaen er kommet etter nedskjæringen.

En liten Mahonia er plantet for å dekke over rota. Er klar over at den også må temmes etter hvert.

Slik så det ut i mai/juni 2018. Før klipping, hang busken godt over benken.

God helg til alle som besøker bloggen!

Midt i august.

Rett rundt hagen har vi fjellknauser og vill natur.

På en liten vandretur på snaue 20 meter utenfor hagen, ble disse bildene tatt.

Lyngen er på det fineste nå

Veldig mye rognebær rundt oss. Det sies at da blir eplene fri for rognebærmøll.

Mye man kan finne..

et kunstverk?

Eller en gammel....?

200 meter i luftlinje fra sjøkanten fant jeg dette skjellet fra en Stillehavsøsters.

Det må ha vært en fugl som har fraktet det opp her.

På vei ned til stranda, ser vi det nye drivhuset. 

Drivhus eller orangeri?

Vi bygger et nytt drivhus eller kanskje det er et orangeri ....

I følge Wikipedia har orangeri sin opprinnelse i Frankrike.
Et orangeri er en benevnelse på et drivhus som benyttes til overvintring av sitrustrær og andre vintergrønne planter.
Plantene trenger mindre lys på vinteren og derfor er det ofte bare vinduer på sidene og ikke i taket.
Orangeri er forsynt med mulighet for oppvarming, som benyttes ved kuldegrader.

Videre sier Wikipedia at orangerier i dag ikke er forbeholdt overklassen og betegner kun et isolert og oppvarmet drivhus hvor planter som ikke tåler lave temperaturer, kan overvintre.
Orangeri er både et sted for dyrking, oppbevaring og opphold.
Til forskjell fra et vanlig drivhus, er et oragneri penere med en klassisk utseende og høyt under taket, ofte bygget av gode og kraftige materialer.


Vårt nye drivhus vil ha i hovedsak vinduer på veggene, men i taket skal vi ha noen meter med termoplast-plater som er gjennomskinnelige.
Bruksområdet vårt vil være slik et orangeri i dag beskrives.
Med et klassisk utseende på et orangeri, ser jeg for meg et stilig bygg gjerne med en kuppel i midten.

-------------------

Så da er spørsmålet fortsatt - er det et orangei eller et drivhus vi bygger?

I dag har snekkeren begynt å hjelpe oss med å reise bygget.

Vi vet hva og hvordan vi skal bruke bygget - så får vi se hva vi kaller det....

Dette er spennende!

I morgen blir det laget takstoler.

Ny grønnsakshage.

I slutten av mai, var ny grønnsakshage ferdig.

Mannen min, snekret benker, 225 sementheller kjøpt inn

- den gamle grønnsaksområde ble omformet til et hellelagt område med benker.

Dette er beskrevet i tidligere innlegg.

Samtidig begynte mannen min med utgraving til nytt drivhus.

Det er ikke alltid like lett å lykkes med alt en ønsker.

Det ble sen såing i de nye benkene og når vi i tillegg reiste bort noen dager, 

kunne vi nok ikke forvente at alt gikk som det skulle....

Det var mye som ikke spiret 

- noe sådde jeg på nytt, men mye ga jeg opp

- bedre lykke neste år (tenker jeg).

Slik så det ut i mai 2019.

Mot øst

Mot vest og naboens hus.

Slik ser det ut i begynnelsen av august 2019

Det mangler en helle-gang fra benkene og bort til drivhuset.

Den blir snart lagt.

I år har jeg plantet gresskar i kompostbingen.

Og en liten "tyv-titt" på drivhuset.