Blåveis.

 Det sikreste vårtegnet

- og det vakreste, er blåveisen.

Det gir meg en egen følelse når jeg ser blåveisen som trenger seg opp av løvet

- helt naken står den der i sin vakre blåfarge lenge før bladene kommer fram.

Og så var det disse to da....

Denne julerosen/vinterrosen arvet jeg av min svigerdatter for flere år siden.

Den var frodig og fin og har blomstret hvert år, men kom ikke med blomster før utpå sommeren.

I fjor stakk den hodet opp midt i april, da hadde vi en mye tidligere og mildere vår enn i år.

I år er den allerede på gang!

Denne, (Myrtus mierophylla) fikk jeg i mai 2019 og plantet den ut samme sommeren.

Den kommer med mange knopper for første gang!

Begge disse har hvite blomster. 

Nå ønsker jeg meg en rosa eller rødaktig - kom gjerne med tips hvis dere vet om en villig sort.

 

Vår og såing.

 Vårfølelsen, som jeg har hatt lenge , forsvinner ikke nå.

Om en uke stiller vi klokka til sommertid, samtidig starter påsketiden!

Litt påskestemning ved låvebrua!

En helg på hytte oppe i fjellheimen med mye snø,

Men drypping fra taket på dagtid og godt med kuldegrader om natta, 

fikk lysten til å så, da vi kom hjem.

Disse tomatene ble sådd i dag.

En del tomater, paprika, chili og agurker er allerede sådd og spiret!

Kalde dager slapper vi av litt her i orangeriet

Utsikten fra orangeriet.

En liten tur ned på stranda.

 Rett nedenfor eplehagen, har vi vår egen lille strand med brygge. 

Videre innover i Sundet har alle hyttefolkene sine brygger og brygger.

Dette er et koselig lite miljø på sommeren.

Nå ligger det litt dødt, alle båtene og de fleste bryggene er tatt opp.

Men et veldig hyggelig sted å være nå utenom sesong.

Her pleier vår flytebrygge å ligge, atter-feste sees ute i isen.

Øya vi ser rett over til her, heter Langø.

Utover i Sandsundet.

Innover i Sundet

Vi kan fort få litt lengsel etter sol og sommer!

Slik kan det se ut en fin sommerdag.

Folk i vannet og folk på land.

Mars-vær.

Min vårfølelse spratt fram da snø og kulde var vekk. Sola kom og varmet godt opp på dagtid.

Lysten til å begynne med noe ute bare vokste, men jeg visste at det var lurt å vente en stund til 

- det var fortsatt februar.

Nå er vi i mars, varmegradene har roet seg litt, faktisk ned mot null. Typisk mars-vær!

Jeg  begynte litt med å klippe ned Sibiririsen, men det var kaldt og frossent på bakken, 

så det er bare å innse at hagesesongen er ikke begynt ennå. 😊. 

Det er lurt at løv og annet vissent får ligge en stund til å være beskyttelse mot de kalde nettene.

Hagen må få lov å se litt grå og trist ut ennå en stund.

Fra grønnsakshagen.

Dammen er frossen.

De første livstegnene er fra akeleier som titter opp.

Stokkrosene viser også fram noen grønne blad.

Snøklokker har jeg ikke mange av, men de er aller først oppe.