Våren 2017, hadde vi en skikkelig oppryddingsjobb etter å ha satt ned et nytt renseanlegg høsten før.
Vi planerte ut plenen,
la heller langs husveggen og
laget et bed i overkant av renseanlegget.
Tanken min om det bedet var å ha noe høyt og kanskje noe som la seg litt utoverkanten for å skjule eller ta oppmerksomheten fra lokket på renseanlegget. Det skal åpnes 3 ganger i året derfor må det være lett å komme til også.
I fjor sommer ble det bare mange pelargonier og blomkarse, mens jeg skulle tenke.
Da våren 2018 plutselig dukket fram av snøen, hadde jeg ikke den smarte løsningen klar for dette bedet, men nå har jeg plantet 9 nye stauder her.
De høyeste øverst og litt lavere nederst. Tanken bak det er at når vi står i vinduene inne, skal anlegget være mindre synlig.
Øverst eller bakerst har jeg satt: Høstfloks, Stjerneskjerm, Steppesalvie, Duehode og Bladsolsikke - alle på 80 cm pluss, minus.
Så kommer en Kaukasusskabiosa og Breinøkketunge på 60-100 cm
Og nederst Japanprimula og Praktsolbrud
Er litt spent på hvordan dette blir etter hvert.
På ytterkantene hadde jeg fra før plantet en Skimmia og en Stråleiris.
bedet har også en del valmuer som er selvsådd og skal flyttes, men har vært umulig
på grunn av varmen
det står også noen Allium - varianter her. Jeg må se om de kan "stikke opp"
inne imellom de andre plantene eller skal flyttes
hvis det viser seg at dette blir for tett, er det bare å flytte på noe, men vet aldri
hva som overlever første vinter.
Det er en god følelse å fylle opp et nytt bed med nye planter!