For sent å angre!

Det er veldig mange år siden vi kjøpte en fin liten hengeselje. Den var så vakker og den vokste og ble stadig større. Jeg klippet unna alt det tørre som dannet seg innunder busken etter hvert som den vokste.
Både små barn og pusekatter likte å gjemme seg innunder busken. Men den fortsatte å vokse i høyden og jeg klippet unna, men den ble så stor og tung at jeg vurderte å ta den helt bort. Den står nemlig på en mur så jeg var redd den skulle "sprenge hele muren.
På sensommeren i fjor så jeg bilder på nettet av noen som hadde  beskåret en slik helt inn til "knuten" øverst på stammen..
I dag fikk vår hengeselje seg en skikkelig klipp. Jeg burde sikkert brukt motorsag, men fikk kuttet av hele toppen med en håndsag. Nå må jeg nok bruke motorsaga for å få fraktet bort kronen på treet, den er altfor stor og tung å flytte på.
Må jo innrømme at det er spennende å se om den kommer med nye skudd og evt hvordan den utvikler seg.

 

 

 

Hele toppen måtte kuttes i en jafs for grenene var grodd i og rundt hverandre.

her ligger toppen på bakken.

 

 

Akkurat nå ser den ut som en skulptur!

Starten på mine piltrær.

I flere år har jeg hatt lyst til å prøve å dyrke pil i hagen. Tror det er mye  en kan bruke kvistene til og sikkert også flere måter å plante de på.
Så er jeg så heldig å ha en veldig snill hagevenn på FB, som sendte meg noen pil - pinner.

 

Det er 3 uker siden de 18 pinnene kom i posten og jeg puttet de rett i en mugge med vann.

På under en uke begynte de å få røtter oppover stilken på den delen av pinnen som sto under vann.

 

Da kvistene hadde fått en god del flotte lange røtter, plantet jeg pinnene i hver sin potte. Til sammen ble det 18 planter!

Nå står de og venter på at det skal bli litt varmere ute. Da skal jeg plante de nede i hagen.

Så er jeg liksom blitt pil-dyrker - ganske spennende å se hvordan det går.

 

Siden pinnende var forholdsvis korte, ca 30 cm, fikk jeg beskjed at de ikke kan klippes noe i år.

Min pasjonsblomst

For et par uker siden fant jeg pasjonsblomsten min i kjelleren - veldig stusselig, så nesten død ut. Etter å ha fått lov å stå noen dager i sol og varme i stua, begynte den å sette mange nye skudd, Jeg klippet av en del som var tørt og dødt og den kommer stadig med flere skudd - så den blir nok like fin i år som den var i fjor.

 

Den så veldig tørr og trist ut da jeg tok den opp fra kjelleren, men det gikk ikke mange dagene før de første skuddene viste seg.

Og etter enda en uke er det virkelig kommet mange

 

Fortsatt er det mange skudd som er på vei ut. Det kommer også nye skudd fra rota!

 

Vårforberedelser inne.

Våren kommer sigende sakte men sikkert. Vi fikk noe snø, flere snøfall faktisk, i begynnelsen av mars. Den snøen har vært treig med å smelte, men nå er den borte her i hagen hos oss.
Meteorologene lover stadig solfylte varme dager, men de fleste har ikke dukket opp.
Da er det godt å ha en hel stue fylt opp med ca 100 peleragonier med stort og smått + noe få tåretrær. Slangeagurker, ulike tomater og squashtyper står ferdig priklet i potter og venter på å komme ned i drivhuset på dagsbesøk på varme dager.

Her er det årets auberginer som skal prikles i potter. Det var veldig morsomt med auberginer i fjord. Jeg fikk en stor avling (bildet av aubergin er fra sist sommer)

 

Fire tomat-typer har blitt sådd hos meg i år. Det er Cherry tomater, gule Coctail-tomat, Moneymaker og en klasetomat-type.

 

Pil skal bli det nye tilskuddet til hagen vår i 2017. Jeg var så heldig å få  tilsendt noen pil-pinner av en veldig grei hagevenn. De står nå i vann og er i ferd med å skyte røtter på den delen av stilkene som er under vann. Dette blir veldig spennende!

 

 

Mens jeg koser meg inne med prikling og omplanting av pelargonier, så har jeg en mann som tar utearbeidet. I dag er klipping av alle epletrær fullført. Kvistene er ryddet sammen og kvernet opp i kompostkverna.

 

 I verandastuen vår er det pelargonier stort sett overalt. De er løftet opp fra kjelleren over nesten 4 ukers tid, derfor er de ulikt kommet med spiring med nye skudd

 

Ta avleggere av pelargonier.

Hver vår når jeg klipper pelargoniene mine, passer jeg på å bruke alle fine skudd som jeg klipper av til å lage nye planter.
Jeg har tre måter å lage avleggere på .
Den raskeste og enkleste måten er å ha en pote med ny jord hvor jeg bare stikker de avklipte skuddene ned i jorda. Jeg passer på å ta av skuddene de nederste bladene, slik at det er to blader igjen og at jorda er jevnt fuktig. Jeg pleier å sette fra 3 til 5 skudd i hver potte. Det gir meg en fyldig fin plante. Hvis det er et skudd som ikke overlever, så blir fortsatt plantet fin. Det hender også at jeg bare tar det nye skuddet og putter ned ved siden av roten på den planten jeg har klippet. På den måten får jeg en fyldig plante.

En gammel måte som jeg lærte av min mor, er å sette skuddene i et glass med vann og la de stå der til de slår røtter. Da er det bare å plante de rett i potter. Dette er en metode som jeg bruker bare hvis jeg ikke har potter med jord tilgjengelig.

 

Røtter som står i vann får fine røtter.

Noen pelargonier er mer vanskelig å lage planter av, Jeg opplever det med Dronning Ingrid og en type Engelsk pelargonium. Da setter jeg det nyklippede skuddet og setter i en potte med fuktig jord. Deretter setter jeg en plastpose over med en strikk rundt potten slik at det blir helt tett. Jeg lar planten stå slik i 4 - 7 dager. du kan se at avleggerne får små nye grønne skudd. Jorda må ikke være for våt, da har avleggerne lett for å mugne og dø før de får røtter.


Litt vanskeligere blomster krever at man lager et lite drivhus over avleggeren.

Frø fra Pyntegresskar

I dag har jeg tatt frø fra resten av de pyntegresskarene jeg ønsker å ha. Det burde nok egentlig vært gjort før jul, men tiden flyr fort. Det ble like sent i fjor og de spiret.
Det sies at man skal være veldig forsiktig med å ta frø fra gresskar og squash. Hvis vi har flere ulike slag i nærheten av hverandre, kan de krysses med hverandre og nye planter kan bli lite gode eller i verste fall giftige. Jeg har mine pyntegresskar på et helt annet sted i hagen enn der jeg har grønsakshage med blant annet squash.
Pyntegresskar er ikke spiselige og derfor gjør det ingen ting om de krysses med hverandre. Helt klart at de krysses for jeg tror jeg sår de jeg har tatt frø av, men får alle slags typer  fra alle frø og noen ganger blir det helt nye typer. Morsomt hvert år å se hva som dukker opp etter hvert som gresskarene vokser.

                              

I dag har jeg seks gresskar og ta frø fra. har allerede tatt frø fra noen andre typer.

 

 Jeg deler gresskaret i 2 og bruker en teskje til å ta ut frøene. 

De fleste har et friskt kjøtt hvor frøene ligger. Men det pleier å være enkelt og få frøene ut.

 

men noen ganger kan de være litt slimete eller kjøttet henger godt fast i frøene.

Da legger jeg frøene i en kopp med vann. Så tørker jeg de med et papirhåndkle.

OBS. La aldri frøene ligge og tørke på papir - de limer seg fast i papiret og blir veldig vanskelig å få løs fra papiret.

 

Noen ganger tørker gresskarene mens de ligger til pynt utover høsten. Det pleier ikke være noe problem for frøene ligger ferdig tørket inne i gresskaret.

 

Etter at alle frøene er tatt ut, renset, vasket og lagt til tørk på en skål, må de ligge noen dager for å tørke skikkelig godt før jeg legger de i trakteposer.