mandag 30. mai 2016

Lun rabarbrakake.

Hadde invitert lunsj gjester i dag i finværet som nå er kommet tilbake.
Lunsjen ble avsluttet med rabarbrakake - naturlig valg nå midt i rabarbra-tiden.

Oppskriften er en videreutvikling fra en oppskrift jeg fant for 10 år siden.
Den bygger på lik del av smør, sukker og hvetemel . NB melet kan lett erstattes med glutenfritt mel, f.eks Semper FIN MIX. Ved bruk av dette melet, bruk litt mindre mel enn sukker og smør.

Til 24 cm (20 cm) form                                                
190          (125) gr mykt smør
190          (125) gr sukker
190          (125) gr hvetemel
1,5 ts       (1 ts) bakepulver
3             (2) egg
3             (2) store spiseskjeer vann
godt med rabarbrastilker
+ sukker, kanel og mandler

 
Jeg pisker smør og sukker veldig godt slik at det blir som krem.
Tilsetter egg, mel m/bakepulver og vann til slutt.
Så legger jeg oppkuttede rabarbrastilker over. Disse dytter jeg godt ned i deigen, godt ut i kantene. Antall stilker er vanskelig å angi, jeg fyller på et godt lag med rabarbra!


 
Til slutt drysser jeg sukker, kanel og grovhakkede mandler over rabarbraen.
 
Nå er den klar til å stekes. 180 gr i ca 40 minutter lav i ovnen.
Serveres varm med is til!
Bildene er fra 20 cm form - passe til 4 personer

søndag 29. mai 2016

Tid for å lage rabarbrasaft.

Rabarbrasaft er veldig leskende drikk på varme sommerdager.
Og det er nå den bør lages. det sies at rabarbra bør brukes fra til ca St Hans, 23 juni.

Jeg bruker saftkoker når jeg lager saft. Og her er min oppskrift.
Jeg kutter en god del stilker og kutter disse i små biter til det blir 5 kilo ferdig oppkuttede stilker i saftkokeren.
Det står og koker i drøye 2 timer. Da er all saften kokt ut, så heller jeg saften i en kjele og koker den opp med 0,9 kg sukker (til 5 kg rabarbra).
Hvis man ønsker å ha saften helt drikkeklar, må den tynnes med litt vann før den helles varm på flasker, Smakes til etter eget ønske -  hvor sterk man foretrekker saften.
Jeg velger å helle saften rett på flasker uten å tynne den ut med vann. Når saften skal brukes tynner jeg den litt, f eks med 1/3 del vann. På den måten blir det færre flasker å oppbevare når jeg koker opp en del saft i løpet av sesongen.
Saften holder seg godt på et kjølig sted fram til jul.

 





 
Fornøyd med resultat!

Eplehagen vår.

Vi har hatt år hvor det har blomstret mye mer enn i år. Det behøver ikke bety at det blir dårlig avling. Er vi heldige så får vi store fine epler uten mark for det ser ut til å bli godt med rognebær. Vi sprøyter ikke epletrærne våre så avlingen kan variere fra år til år. Det er også noen år innimellom hvor det blir lite epler.
 
Det minste treet i hagen blomstrer bra.


 
Eplehage med ugress og god utsikt over fjorden.

 
 

søndag 22. mai 2016

Kontakt meg.

Jeg er en hobby-blogger og har ingen utdannelse innenfor hagearbeid, derfor vil jeg ikke kunne svare som fagperson på spørsmål av ulike slag. men elsker å jobbe med grønnsaker og blomster. Jeg har nok lært en del med en oppvekst på det som kaltes et småbruk før i tiden,og litt lærer jeg  nesten hver dag.
I bloggen min skriver jeg om hva jeg holder på med, hvordan jeg gjør ting. Viser med en del bilder hvordan det går etter hvert med det jeg sår og planter.
Håper det kan være til hjelp og inspirasjon for noen.

Jeg vil veldig gjerne ha tilbakemeldinger, spørsmål og kommentarer.
Vet at noen synes det er vanskelig å kommentere i feltene i bloggen. hvis dere ikke får det til, går det an å sende meg en mail til: ditman@online.no

lørdag 21. mai 2016

Blomstrer midt i mai.

De siste dagene har jeg tilbrakt hele dager nede i grønnsaks-hagen og i drivhuset, så i dag måtte jeg ta en runde i hagen for å se hva som blomstrer.

 
Dette er primula som har blomstret en god stund nå.

 
Så er det Småildkvede som har noen nydelige blomster i en vakker farge. Om høsten er busken full av små epler. Men denne gror fort utover og må temmes et par ganger hver sesong og så er den full av stikkende små "pigger" på stilkene.



Doronikum har også stått lenge i blomst og er nok på hell.

 
En liten tur innom grønnsaks-hagen: de nyplantede jordbærene blomstrer nå og da er det kun en måned til vi høster de,
 
 
Så er det disse små luringene som spirer overalt i hele hagen der de aldri har vært plantet.

 
De små hvite er ranunkler som er blitt flyttet til vår hage fra Trondheim for 65 år siden. Det er morsomt at vi klarer å beholde de ennå.

 
Brudespirea!

 
Rhododendron er i blomst. Først den hvite og så kommer de lys lilla og rosa.









fredag 20. mai 2016

Sukkererter!

Årets sukkererter er sådd. Jeg lar alltid frøene ligge i vann et døgn før jeg sår dem.
 Frø får jeg fra sukkerertene jeg hadde i fjor.

 
Vi har satt opp noen stolper og satt hønsenetting rundt slik at det blir netting på begge sider av stolpene. Jeg sår sukkererter på begge sider og sukkerertene klatrer oppover nettingen på hver side. Dette synes jeg er en grei måte å dyrke sukkererter på.

 
Det blir mange ulike type planter i hagen etter hvert og det som såes er det lurt å holde orden på hva står hvor. I år har jeg laget merkepinner på en lettvint måte. brukt lister med litt ulik lengde, skrevet navnet på med tusj og lakket med sprayboks over toppen på pinnene. Har ikke testet de ut skikkelig ennå, men tror de vil tåle regn.

 
Et lite utvalg av merkepinnene mine.

torsdag 19. mai 2016

Setting av gul løk, rødløk og sjalottløk.

Hvert år dyrker vi løk slik at vi har til eget bruk hele vinteren dvs hele året. Jeg kjøper setteløk i løs vekt på hagesenteret, mens sjalottløken har jeg selv fra fjorårets løk.

 
 Jeg kjøper ca en kilo av gul og rød løk. Løken skal helst ikke ha begynt å gro før jeg setter den.
Jeg setter løken med snaue 20 cm mellomrom. Synes det er greit at de står tett, mindre arbeid når de skal lukes.
 
 
Jeg bruker alltid plantesnor å sette etter. Løken dyttes ned i jorda slik at toppen av løken er
helt i jord-overflaten og "graver" lett over med to fingre.

 
Sjalottløk som skal settes. Her bruker jeg løk som er igjen fra året før. Disse må settes med litt større avstand for her blir den ene setteløken til mange løker som sitter i en sirkel.



 
Slik så den gule løken ut sist sommer. Løk må passes godt, den må ikke ha det for tørt, da stopper den å vokse. Den må også etter-gjødsles og kalkes i løpet av vokseperioden.
 
 
I august tar vi opp løken og legger den til tørk på nettingrister.
Vi har laget nettingrammer som er satt netting på.
Løken må bli god og tørr så tåler den å ligge i kjelleren helt til neste sommer.
 

Potene i jorda.

Potetene er det mannen min som setter. Han liker å kunne servere egenproduserte nypoteter til St Hans. Disse settes i drivbenk med glass over i slutten av mars. Enkelte år har vi opplevd at de snør ned, men det gjør ingen ting - de tåler det.

I begynnelsen av mai  var potetene blitt så store at vi tok glassene av.


Disse kan vi nok begynne å ta opp til St Hans i år også.
Nå er også alle de andre potene satt. De vi skal ta opp fra august/september.

Drivhuset i mai.

Det er mai og vår!
Det spirer og gror enormt fort!
Og tiden flyr enda fortere!
Hver eneste vår opplever jeg det samme. nemlig at dagene blir litt for kort i forhold til alt jeg har tenkt å gjøre. Men nå begynner endelig noe å falle på plass.




I dag 19 mai står drivhuset ganske klart for sesongen. Ti tomatplanter er på plass, en slangeagurkplante - en til kommer. Fire auberginer er satt ut. Reddiker og basilikum er sådd. i tillegg planter jeg ut litt basilikum som har stått inne. Ruccola har vært høstet av siden midt i mars. Skal sette en rosmarin i drivhuset også. Veldig kjekt å ha disse urtene her, for da kan jeg høste av dem til langt ut i november. Drueplanten står med blomsterknopper allerede.
I år har jeg laget "ny" midtgang av sementheller og skiftet ut all jorden til Bedjord som er en ferdig gjødslet jord.

 
 10 mai så det slik ut med mesteparten av tomatene i potter, men begynte og plante de som skulle stå i drivhuset, 3 av disse står i blomst når jeg planter de.


 
Vanligvis har jeg dyrket slangeagurker i drivbenk, men nå planter jeg en som skal vokse langs bakken i forkant av tomatene. Jeg lærte av min far at tomater og slangeagurk aldri skulle være sammen, men jeg prøver.

 
Auberginene ble kanskje sådd litt sent i år for de er ikke blitt så store, men håper de skyter fart nå når de er kommet på plass.

lørdag 14. mai 2016

Aspargisen er kommet!

Det er så deilig når vi kan gå ut i hagen å høste inn aspargis. Finnes ikke noe bedre enn nykokt, fersk aspargis!




Nyrenset dam.

Veldig deilig hver vår når dammen er renset etter en lang vinter. Fortsatt full av salamander og frosken er på plass.
Bare å sette seg ned og slappe av og lytte til fuglesang og lyden av vannet som renner fra den lille dammen ned i den største, samtidig som du kan sitte og se utover sjøen.





søndag 8. mai 2016

Rensing av hagedam.

I dag har jeg renset opp i dammen. Fin sommerdag og varmt i vannet. Jeg plukker ut løv ig klipper/river av vissent gress på sivet. Jeg har en plante som heter Storslinga. Det skal være en "renseplante" i dammen ble jeg fortalt da jeg kjøpte den. Både Storslinga og sivet som vokser her, er jeg ganske hard med - røsker og river opp en del slik at det ikke skal ta over hele dammen. Andre planter jeg har er: Bekkeblom, Iris og en vannlilje.

Mens jeg renser dammen for løv og vissent siv, tømmer jeg dammen. Når dammen er tømt _ alt unntatt noen dypere pytter hvor plantene står, spyles steinene og så fylles det på med rent vann og dammen og klar for sommeren.
Frosken vår og alle salamanderne har nok hatt en tøff ettermiddag, men de kryper under steiner og i vannhullene og klarer seg.

 
"Steinrøysa neri bakken"


 
Steinene i dammen la jeg ned da dammen var ny - stein for stein, slik at alle passet inntil hverandre slik at de "låser hverandre" og ikke siger sammen.
Alle steinene er plukket på egen eiendom og noen hentet hos venner.
Mange timers arbeid!
Nå i har jeg utvidet med et lite bed langs en liten del av dammen. spent på hvordan det blir.