Koselig med barnebarn.

Eplehøsting.

Det har blitt en tradisjon at barnebarna er på besøk og høster epler, tvillingene våre på snart 7 år, det er i alle fall det fjerde året på rad de kommer alene uten foreldre, for å ta opp poteter og å høste epler.
I år ble det bare eplehøst på dem. De kom ikke før i oktober, så vi var ferdig med å ta opp poteter og mye av eplene var allerede høstet inn, men to epletrær sto fortsatt og ventet på å bli høstet.

 

Det er stor stas å kunne kjøre i egen Gator. Her er de på vei ned mot eplehagen for først å høste og deretter kjøre eplekassene opp igjen på lasteplanet.  

 

Da de var små, var  det kjempemorsomt å sitte bak på lasteplanet med bestefar.

                 

 

Innhøstning!

Det er så trivelig bare å gå ut i hagen og hente inn både det ene og det andre.
Helt fra i sommer har jeg plukket inn salater, tomater, agurker, sukkererter, squash, purre, løk osv.
Nå på slutten har jeg høstet inn en hel del rødbeter, pastinakk og fennikel.

Rødbeter: Vi har spist en del bare ved å koke de som en grønnsak til middagen. Så legger jeg ned en del på glass. En god grønsak å ha i hagen.

Pastinakk: Hadde det for første gang i fjor med meget god erfaring. Dett er en grønsak vi bruker mye og har kjøpt ofte. I fjor ble de så store og fine, kunne bruke de langt utover høsten rett fra jorda. De som da ble igjen, kokte jeg opp til en pastinakkpure og frøs i små porsjoner. Utover vinteren brukte jeg disse enten slik de var som et godt tilbehør til rådyr og lam eller jeg blandet det med andre grønsaker til en rot-pure.
I år slet jeg veldig med å få de til å spire. Sådde for tredje gang før jeg oppdaget at det var noe smått(vet ikke hva) som spiste de små bladene med en gang de viste seg over jordskorpen. Da fikk jeg lagt en duk over, men det var blitt for sent til å få en god avling. Det har blitt noen måltider og kanskje litt til pure som kan brukes senere i høst. Jeg har hørt at pastinakk setter frø andre året, derfor lar jeg noen stå ute over vinteren. Spennende å se om de overlever og om de setter frø neste år.


Fennikel: Dette er første året jeg har fennikel i hagen. Jeg var veldig spent på hvordan de ville spire og gro. Startet med å så noen inne i vår. De spiret, men så spinkle ut. Etter å ha plantet de ut i grønsakshagen, kom de seg fort. Samtidig sådde jeg nye på friland. De som var sådd inne hadde et stort forsprang og ble tidlig ferdig - så tidlig at vi fikk ikke spist alle før de gikk i blomst. Så kom de neste - de også - alle på en gang.
Min erfaring: Det er lurt å så noen inne - kanskje i to omganger. De jeg sår direkte ute, bør såes noen av gangen, slik at ikke så mange kommer på en gang.
Fennikel skal vel først og fremst brukes med fisk, men siden de kom så tidlig, så brukte vi de i grønn salat - og det var veldig godt. Brukte de også i wok - passet veldig bra.

 

 

Tørke epler!

Eplene er kommet i hus:
Eplegele er laget
Diverse eplekake-oppskrifter og eplepaier er prøvd.
Nå tørker jeg epler - litt hver dag.
Så må jeg prøve meg på eplesaft i år også.

Tørking av epler i sopptørka mi.

Da jeg begynte å tørke epler for mange år siden, fant jeg, i en kjøkkenskuff, noe utstyr jeg hadde latt meg lure til å kjøpe av en selger på gata - en slik en som sto og pratet og pratet mens han skar opp alle slags grønnsaker i en fei.
Og jeg tenkte: "En slik må jeg ha", men den ble ikke mye brukt de første 25 årene......


Jeg stikker ut kjernehuset og bruker den gamle skjæreren min - og det går unna!

Det går ca 2 epler til hvert brett og akkurat nå bruker jeg 11 brett av gangen.

Jeg liker eplene best når de er tørket så lenge at de blir helt sprø - og det tar en 8 til 10 timer nå så tidlig på høsten hvor eplene er fulle av saft.



 

 

 

 

 

Her er resultatet med tørkede epler!

 

Epler  kan også bare spises som de er!

Årets pyntegresskar.

Brukbar avling i år også.
I 2015 fant jeg frø jeg hadde tatt fra gresskar jeg dyrket i 2010 eller 2011. Trodde ikke de var brukbare, men sådde de i juni bare for å være sikker på at de ikke spiret, MEN de spiret - over 100 planter. Resultatet ble ca 150 gresskar.
Jeg fikk bare tatt frø fra et par stykker sist høst, men hadde fortsatt de gamle frøene. Det ble rundt 50 planter i år, men var mye tidligere ute slik at avlingen pr plante er blitt større.
Jeg sår frøende inne i april og planter ut i slutten av mai.

 

Har høstet 150 stk i år, men har noen igjen på plantene.

Nå har jeg mange ulike  slag og må passe på å få samlet inn frø fra de ulike typene.

Nå har jeg erfart at pyntegresskar har høy spire-evne selv om frøene er 2-3 år gamle .

 

Hva brukes pyntegresskar til:

Jeg gir bort veldig stor del - bruker de i stedet for blomsterbuketter.

De kan ligge i krukker og kar ute f.eks på en trapp. de kan være til pynt inne - i boller og fat eller som dekorasjon på et dekket bord eller bare ligge rundt om der det passer.

Kanskje noen har andre kreative ideer på bruk-

NB De kan ikke spises.

Eplegele.

September og den store eplemåneden.
Eplekaker og paier av alle slag
Tørkede epleskiver
- Og eplegele.

I dag har jeg laget eplegele. Jeg begynte med nedfallseplene.
Bruker saftkoker til å skille ut saften fra eplene.
Tok ut kjernehus og skar eplene opp i biter. Brukte en eplekutter som skjærer eplene i båter samtidig som den tar ut kjernehuset - lettvint og går fort. Viktig å gjøre denne delen av prosessen raskt slik at eplene ikke blir brune.
Jeg fikk ca 3 liter eplesaft ut av en stappfull saftkjele.
Jeg koker opp eplene med 800 gr sukker og en pose syltepulver pr liter saft.
Kokte først opp saften i en kjele, dro kjelen av platen og rørte så i sukkeret som jeg på forhånd hadde blandet inn syltepulveret.
Heller den ferdige varme gelen over på varme glass.
Lar de stå til de er avkjølt.

Vanligvis holder gelen gjennom en hel vinter hvis den får stå kjølig, men jeg pleier å ta voks på en stor del av glassene. Da vet jeg at de holder både en og to vintre i gråsteinskjelleren vår.

Tre liter ren eplesaft ble til ca 5 liter ferdig gele.

Sommervær og lite hagearbeid.

Status for sommeren 2016 må være: Mye flott vær, mange feriegjester og lite tid til hagearbeid.
Med huset fullt av folk ble det lite gjort i hagen i juli. Travle dager med safting og gele av rips og solbær før ny gjest kom og vi reiste hele Sør Norge rundt - er vi nå kommet langt ut i september med fortsatt flott sommervær.

 

Stranda vår krever også litt klipp og stell, men skal jo mest være et sted for bare å slappe av!

 

Her nytes finværet som kom tilbake midt i august - og fortsatt er her. 

Etter at vi i slutten av august endelig  fikk "ansatt" en ny 

medarbeider har vi fått god hjelp med gressklippingen.

 

Etter drøye to ukers erfaring er vi meget fornøyd med arbeidet han gjør

og det er mulig han fra neste vår kan få ansvar for

mer enn de 1,5 målene han klipper pr i dag.

Druemarmelade og massevis av bjørnebær.

Druene i drivhuset er modne og ute i haven står det ville bjørnebær i store mengder. I dag har jeg høstet de første druene - noen til bare å spise selvfølgelig - og noen til å lage marmelade av.

Jeg bruker samme oppskrift som i fjor, nemlig en jeg fant på Bloggen til Bakemester Snipp

Denne var lettvint å lage og veldig god både som tilbehør til ost og vin og som pålegg.  

I dag laget jeg av 1 kg druer. Først skal det plukkes steiner ut av alle druene, men jeg er kjempeheldig for mine er steinfrie!

deretter begynner prosessen med å la druene ligge litt i sukker og sitronsaft for så å koke osv.

se oppskrift på bakemester snipps' blå druemarmelade.

 

Nesten 4 kg med ville bjørnebær er nydelig å hente opp fra fryseboksen utover høst og vinter.

Årets løk.

I dag ble løken tatt opp og lagt til tørk.
Det ble utrolig bra i år, kjempestore gul- og rødløk og et enormt antall med sjalottløk.
Nå er de lagt til tørk på brett laget av rammer som er trukket med netting. Det er meldt mye fint vær de nærmeste dagene og da får tørkingen god start. Uhyre viktig at løken blir tørket godt nok for at de skal holde seg i kjelleren hele vinteren. De bør nok tørkes en 14 dagers tid. Blir det regn mot slutten av tørketiden, setter vi brettene under tak, men fortsatt med god luftig.

Det er nå ca 3 måneder siden disse små setteløkene ble satt i jorda 14 mai 2016

Klipp, klipp. klipp !

I drivhuset var det blitt rene jungelen. Drueplanten hadde tatt over hele drivhuset. Den vokste til og med ut av drivhuset mellom glass og rammeverk i taket. Vi klippet mye av den i starten på juli, men nå var det på høy tid igjen.
Sist klippet vi alle stengler to grenfester etter siste drueklase. I dag ble all tilvekst klippet vekk..

 

Det er ingen liten haug med druekvister som er klippet bort!

 

 

Disse 4 auberginene har stått nesten skjult under kvister fra drueplanten.

Men noer auberginer er tross mørke forhold i gang.

 

 

Slangeagurk er så villig til å vokse at den har ikke lidd noen nød. Vi har to agurker i drivhus og to i benk. Begge gror og gror og allerede nå har vi høstet langt flere agurker enn vi klarer å spise.

 

Tomatplantene kommer nok til å modnes fortere med litt mer lys og sol.

Både gule og rød.

 

Ruccula står lyst og fint. Den klippet jeg helt ned for den ble kjempestor og sto i full blomst.

Nå er den nyvokst å fin. Tror det lønner seg å klippe ned halvparten av gangen slik jeg gjør med gressløken. Da er det alltid noe nyvokst å høste av.

 

Ikke minst selve druene trenger mer lys for å modnes godt.

Syltetøy av villbringebær!

Nam, nam syltetøy av villbringebær er bare helt nydelig.
Her har jeg brukt min mors gamle oppskrift.

Først koker jeg bringebærene forsiktig opp, tilsetter ikke noe vann eller annet enn bare bringebærene i kjelen

 



Når bringebærene koker, tar jeg kjelen av platen og rører inn sukker - 400  gram pr kg.

"Viktig å røre bare en vei hele tiden for da blir syltetøyet stivere" sa min mor.

Barna mine mobber meg litt for dette, men det gjør da ingen ting å røre bare en vei. om det er overtro eller ei........

 



I dag øste jeg syltetøyet over i små beger, for jeg skal fryse det ned. Da smaker syltetøyet helt som nykokt når jeg tar det fram igjen.

Men vanligvis tar jeg syltetøyet på glass. Når jeg rører sukkeret i etter å ha tatt kjelen av platen, er det ikke helt varmt lenger, så jeg pleier å bruke små glass (ikke norgesglass), fyller de helt opp med syltetøy og heller smeltet syltevoks over når alt har blitt helt nedkjølt. Glassene blir like holdbare som om jeg hermetiserer de. Oppbevares i kjølig kjeller.



Lykke til hvis dere vil prøve en gammeldags oppskrift

- med "moderne" eller gammeldags oppbevaringsmåte!