Årets pyntegresskar.

Brukbar avling i år også.
I 2015 fant jeg frø jeg hadde tatt fra gresskar jeg dyrket i 2010 eller 2011. Trodde ikke de var brukbare, men sådde de i juni bare for å være sikker på at de ikke spiret, MEN de spiret - over 100 planter. Resultatet ble ca 150 gresskar.
Jeg fikk bare tatt frø fra et par stykker sist høst, men hadde fortsatt de gamle frøene. Det ble rundt 50 planter i år, men var mye tidligere ute slik at avlingen pr plante er blitt større.
Jeg sår frøende inne i april og planter ut i slutten av mai.

 

Har høstet 150 stk i år, men har noen igjen på plantene.

Nå har jeg mange ulike  slag og må passe på å få samlet inn frø fra de ulike typene.

Nå har jeg erfart at pyntegresskar har høy spire-evne selv om frøene er 2-3 år gamle .

 

Hva brukes pyntegresskar til:

Jeg gir bort veldig stor del - bruker de i stedet for blomsterbuketter.

De kan ligge i krukker og kar ute f.eks på en trapp. de kan være til pynt inne - i boller og fat eller som dekorasjon på et dekket bord eller bare ligge rundt om der det passer.

Kanskje noen har andre kreative ideer på bruk-

NB De kan ikke spises.

Eplegele.

September og den store eplemåneden.
Eplekaker og paier av alle slag
Tørkede epleskiver
- Og eplegele.

I dag har jeg laget eplegele. Jeg begynte med nedfallseplene.
Bruker saftkoker til å skille ut saften fra eplene.
Tok ut kjernehus og skar eplene opp i biter. Brukte en eplekutter som skjærer eplene i båter samtidig som den tar ut kjernehuset - lettvint og går fort. Viktig å gjøre denne delen av prosessen raskt slik at eplene ikke blir brune.
Jeg fikk ca 3 liter eplesaft ut av en stappfull saftkjele.
Jeg koker opp eplene med 800 gr sukker og en pose syltepulver pr liter saft.
Kokte først opp saften i en kjele, dro kjelen av platen og rørte så i sukkeret som jeg på forhånd hadde blandet inn syltepulveret.
Heller den ferdige varme gelen over på varme glass.
Lar de stå til de er avkjølt.

Vanligvis holder gelen gjennom en hel vinter hvis den får stå kjølig, men jeg pleier å ta voks på en stor del av glassene. Da vet jeg at de holder både en og to vintre i gråsteinskjelleren vår.

Tre liter ren eplesaft ble til ca 5 liter ferdig gele.

Sommervær og lite hagearbeid.

Status for sommeren 2016 må være: Mye flott vær, mange feriegjester og lite tid til hagearbeid.
Med huset fullt av folk ble det lite gjort i hagen i juli. Travle dager med safting og gele av rips og solbær før ny gjest kom og vi reiste hele Sør Norge rundt - er vi nå kommet langt ut i september med fortsatt flott sommervær.

 

Stranda vår krever også litt klipp og stell, men skal jo mest være et sted for bare å slappe av!

 

Her nytes finværet som kom tilbake midt i august - og fortsatt er her. 

Etter at vi i slutten av august endelig  fikk "ansatt" en ny 

medarbeider har vi fått god hjelp med gressklippingen.

 

Etter drøye to ukers erfaring er vi meget fornøyd med arbeidet han gjør

og det er mulig han fra neste vår kan få ansvar for

mer enn de 1,5 målene han klipper pr i dag.

Druemarmelade og massevis av bjørnebær.

Druene i drivhuset er modne og ute i haven står det ville bjørnebær i store mengder. I dag har jeg høstet de første druene - noen til bare å spise selvfølgelig - og noen til å lage marmelade av.

Jeg bruker samme oppskrift som i fjor, nemlig en jeg fant på Bloggen til Bakemester Snipp

Denne var lettvint å lage og veldig god både som tilbehør til ost og vin og som pålegg.  

I dag laget jeg av 1 kg druer. Først skal det plukkes steiner ut av alle druene, men jeg er kjempeheldig for mine er steinfrie!

deretter begynner prosessen med å la druene ligge litt i sukker og sitronsaft for så å koke osv.

se oppskrift på bakemester snipps' blå druemarmelade.

 

Nesten 4 kg med ville bjørnebær er nydelig å hente opp fra fryseboksen utover høst og vinter.

Årets løk.

I dag ble løken tatt opp og lagt til tørk.
Det ble utrolig bra i år, kjempestore gul- og rødløk og et enormt antall med sjalottløk.
Nå er de lagt til tørk på brett laget av rammer som er trukket med netting. Det er meldt mye fint vær de nærmeste dagene og da får tørkingen god start. Uhyre viktig at løken blir tørket godt nok for at de skal holde seg i kjelleren hele vinteren. De bør nok tørkes en 14 dagers tid. Blir det regn mot slutten av tørketiden, setter vi brettene under tak, men fortsatt med god luftig.

Det er nå ca 3 måneder siden disse små setteløkene ble satt i jorda 14 mai 2016

Klipp, klipp. klipp !

I drivhuset var det blitt rene jungelen. Drueplanten hadde tatt over hele drivhuset. Den vokste til og med ut av drivhuset mellom glass og rammeverk i taket. Vi klippet mye av den i starten på juli, men nå var det på høy tid igjen.
Sist klippet vi alle stengler to grenfester etter siste drueklase. I dag ble all tilvekst klippet vekk..

 

Det er ingen liten haug med druekvister som er klippet bort!

 

 

Disse 4 auberginene har stått nesten skjult under kvister fra drueplanten.

Men noer auberginer er tross mørke forhold i gang.

 

 

Slangeagurk er så villig til å vokse at den har ikke lidd noen nød. Vi har to agurker i drivhus og to i benk. Begge gror og gror og allerede nå har vi høstet langt flere agurker enn vi klarer å spise.

 

Tomatplantene kommer nok til å modnes fortere med litt mer lys og sol.

Både gule og rød.

 

Ruccula står lyst og fint. Den klippet jeg helt ned for den ble kjempestor og sto i full blomst.

Nå er den nyvokst å fin. Tror det lønner seg å klippe ned halvparten av gangen slik jeg gjør med gressløken. Da er det alltid noe nyvokst å høste av.

 

Ikke minst selve druene trenger mer lys for å modnes godt.

Syltetøy av villbringebær!

Nam, nam syltetøy av villbringebær er bare helt nydelig.
Her har jeg brukt min mors gamle oppskrift.

Først koker jeg bringebærene forsiktig opp, tilsetter ikke noe vann eller annet enn bare bringebærene i kjelen

 



Når bringebærene koker, tar jeg kjelen av platen og rører inn sukker - 400  gram pr kg.

"Viktig å røre bare en vei hele tiden for da blir syltetøyet stivere" sa min mor.

Barna mine mobber meg litt for dette, men det gjør da ingen ting å røre bare en vei. om det er overtro eller ei........

 



I dag øste jeg syltetøyet over i små beger, for jeg skal fryse det ned. Da smaker syltetøyet helt som nykokt når jeg tar det fram igjen.

Men vanligvis tar jeg syltetøyet på glass. Når jeg rører sukkeret i etter å ha tatt kjelen av platen, er det ikke helt varmt lenger, så jeg pleier å bruke små glass (ikke norgesglass), fyller de helt opp med syltetøy og heller smeltet syltevoks over når alt har blitt helt nedkjølt. Glassene blir like holdbare som om jeg hermetiserer de. Oppbevares i kjølig kjeller.



Lykke til hvis dere vil prøve en gammeldags oppskrift

- med "moderne" eller gammeldags oppbevaringsmåte!



Bringebærtid!

Jordbærsesongen ble ikke så lang i år, men små og store koste seg med jordbær så lenge det varte. Vi kom hjem fra ferie på St Hans og høstet så mye bær at det ble rikelig til alle gjestene. De siste jordbærene ble spist nå i starten på uke 28 - ble kanskje ikke unormal kort sesong - det er bare at tiden flyr så fort, så det føltes ikke lenge.

Bringebærene er i full gang. Vill-bringebær er det mye av rundt på eiendommen vår. De har en særegen, nydelig smak. Jeg bruker en del av disse bære til å røre med bare litt sukker og fryser dem. Det smaker så nydelig når de tas fram til jul og utover vinteren.
I hagen har vi to rader med bringebær. "Tamme bringebær" som jeg alltid har valgt å kalle de.
Nytt av året er at vi har gule bringebær.

Villbringebær er mindre og mye mer tidkrevende å plukke, men veldig gode!!!

 

Hagevedlikehold eller luking.

Egentlig trives jeg godt med å luke - både i bed og i grønsakshagen, men noen ganger går det veldig treigt. Da luker jeg bare litt, gjør meg ikke ferdig og begynner gjerne på noe annet i stedet. Jeg har bestandig andre jobber som er mer morsomme.
Slik har det vært med et blomsterbed og et busk-bed som vi har ved gårdsplassen vår. Jeg er vel ikke helt fornøyd med beplantningen slik den er akkurat nå. Har gjort noen omplantninger, men vil nok endre på mer.
Her en dag tok jeg meg sammen og fikk luket og klippet gresskanter og det hjalp utrolig, ble veldig fornøyd med meg selv og med resultatet.
Luking er faktisk meget viktig vedlikeholdsarbeid.

 

 

Buskbedet under ble laget for ca 20 år siden. Da hadde våre barn hatt sandkasse her og da vi fjernet den, var det enkelt bare å sette ned noen busker. Det viser seg at lavendel trives godt på denne plassen, så det blir fler for hvert år.

 

Grønnsakshagen vår 5 juli.

Endelig har grønnsakene virkelig begynt å skyte fart og vi kan begynne å høste inn av flere ulike grønnsaker. Til nå har vi bare hatt tidligpoteter, ulike salat-typer, reddiker og urter selvsagt + tomater fra en plante som står inne.

Nå blomstrer snart alle type poter. Tidligpotet som Ruth og Cherie, vinterpotet som Asterix, Red Star  og Blå Kongo. Vi satte noen Ruth poteter under glass i april, de høster vi av nå - store og flotte.

Sukkerertene blomstrer - det er sikkert ikke så mange dagene før vi har disse klare til å spise.

Ulike typer plukksalat har vi spist av et par uker,

mens salathoder nå er i gang med å vokse raskt.

Fennikel er virkelig spennende. Dette har vi aldri dyrket før, så jeg var usikker på om jeg kunne så de inne for så å plante de ut. Jeg prøvde med noen få - og det funket bra. De er blitt ganske store, men de jeg sådde direkte ute kommer fint de også. Tenker det er smart at ikke alle blir ferdig på en gang

 Løken vår kommer veldig fint, både sjalottløk, rød- og gulløk. Noen av gulløkene har gått i stokk. Det har jeg ikke opplevd så tidlig - lurer litt på hvorfor?

Pyntegresskarene mine kommer så det suser. Nå blomstrer de alle sammen. Dette er jo nesten mer som blomster enn en grønnsak for de skal jo bare brukes som dekorasjon.

Jordskokken blomstrer snart, men i motsetning til alt annet som blomstrer, så kan ikke disse høstes nå mens de er store planter i blomst. Nå er all kraften i planta. Vi må ta de veldig sent på høst f.eks. november, eller så er de veldig fine å ta opp til våren igjen.